Hjerterom og Husrom

Om Lillehammer Steinerskole og skolens bygningsmessige historie.
Steinerskolen på Lillehammer startet høsten 1985.
Det første skoleåret ble tilbrakt i et forsamlingslokale i Bakkegrenda. Året etter flyttet skolen til den tidligere yrkesskolen i Fåberggata. Der var det, til nød, klasserom nok til en barneskole. Med mange ildsjeler blant foreldrene ble rommene pusset opp og lasert i fine farger etter hvert som de skulle tas i bruk til nye klasser.
En sal med tilgrensende kjøkken var egnet til eurytmi, samt månedsfester og andre arrangementer. Etter hvert fikk også SFO plass her. Men kommunen hadde andre planer for tomten i Fåberggata, den gang var det snakk om utvidelse av Nordre gravlund. I alle fall skulle skolebygningen rives, og Steinerskolen måtte flytte i 1992. Bygningen var da allerede i ferd med å bli for liten, og tomten var kanskje heller ikke den beste til å bygge på, i alle fall er det nærliggende å tenke slik når man sammenligner med nåværende skolelokaliteter. Det var likevel mange foreldre som hadde betenkeligheter mot å flytte skolen såpass langt bort fra Lillehammer sentrum.

Men skole måtte vi ha, og det var mange fordeler med gamle Øyre skole, som den het den gangen. Flotte landlige omgivelser ga muligheter for både spennende lekeplasser og hagebruk. På andre siden av veien lå grendehuset Heimtun, den gang ideelt til eurytmi og fester. Selve skolebygningen «Krystallen» huset den gang en barnehage, mens lærerhuset, den mer enn hundre år gamle tømmerbygningen som visstnok skal være den eldste skolebygningen i Lillehammer, var klubblokale for MC klubben. Et eldre bolighus, det nåværende håndverkshuset, hørte også til eiendommen, samt en gammel låve, som senere skulle bli berømt/beryktet som den «lilla låven på Steinerskolen». Den kommunalt eide tomten ble kjøpt for en kvadratmeterpris som jeg ikke husker lenger, men den skal være noe av den høyeste prisen en steinerskole i Norge har betalt for en tomt …
Det var mye som måtte gjøres før skolen kunne tas i bruk. Budsjettet var meget stramt, så det meste måtte utføres på dugnad i løpet av våren og sommeren -92. vissheten om at vi nå var selveiende, var en sterk drivkraft i arbeidet, og vi kom (noenlunde) i mål til skolestart. Noen større snekkerarbeider var også påkrevd: trappene i hovedbygningen var for smale ifølge brannforskriftene. Løsningen ble å fjerne hele trappen for å få større garderobe, og så bygge et trappetårn på utsiden av bygningen. Men ombygging av gamle hus kan by på uønskede overraskelser – det viste seg at veggen i trappegangen var kledd med asbestplater. Det måtte et spesialfirma til for å få fjernet platene forskriftsmessig, noe som resulterte i utsatt skolestart med to uker. For å få to rømningsveier fra 3.etasje, ble branntårnet bygd noen år senere. Men heller ikke den nye skolen var stor nok. Hovedbygningen hadde 4 klasserom + to rom som det i alle fall den gang var helt naturlig å kalle «kjeller». Da det gikk opp for oss foreldre at rommet med mugg og løs murpuss skulle bli våre barns klasserom, var det bare å sette i gang. Rommene ble pusset og malt, og panel på innerveggene tok bort litt av kjellerpreget. Takhøyden var akkurat passe til 4.klassingene som skulle bruke det minste rommet. Det nåværende lærerværelset var også klasserom i flere år, det var stort nok, men veldig kaldt! Flere av klassene var ganske små de første årene på Øyre, særlig de første ungdomstrinnsklassene, så det var mulighet for å finne fleksible og kreative løsninger for å få klasserom til alle klasser. I håndverkshuset har det f.eks. vært to klasserom: den bittelille 8.klassen med 5 elever trengte jo ikke all verdens plass …

Før eller senere måtte skolen ha flere ordentlige klasserom, med plass til en «hel» klasse. Solfeng ble bygget i ikke minst ved hjelp av en uventet «Amerika-arv»: Eurytmisten Kari Lunde van Oordt, opprinnelig fra Lillehammer, som døde i Spring Valley, California i 1993, hadde testamentert en større pengesum til skolen. Solfeng, som rommet fire klasserom, samt grupperom, ble tegnet av Egil Sorgendal i samarbeid med Randi Sira. Det stod ferdig i 1997. Nå hadde vi fått vår første bygning med goetheanistisk formspråk. Det var en lyst for barn og voksne å gå inn i de nye sekskantede klasserommene. 1997 var også året da 6åringene skulle inn i skolen.  I Steinerskolen har 6.åringene barnehagepedagogikk, og vi trengte en passende bygning for 1.klasse. Lykkeligvis var studentsamskipnadens hus, som stod som en øy på Steinerskolens område, til salgs, og etter noe ombygging kunne det tas i bruk til 1. klasse. Men skolen var fortsatt avhengig av at noen klasser var relativt små. Drømmen var å ha 9 klasserom i riktig størrelse, som kunne tilpasses til de forskjellige klassetrinn. Og så trengte vi absolutt en eurytmisal. Dette behovet ble akutt idet grendehuset Heimtun ble stengt høsten 2002.  Salbygget , som ble tegnet av Egil Sorgendal, ble innviet under 20-årsjubileet for skolen, våren 2005. Den femkantede bygningen rommer i 2.etasje en kombinert eurytmi- og festsal med scene og amfi, foruten grupperom, og i underetasjen er det klasserom for 9. og 10 klasse, og et allrom som brukes av ungdomsskolen. Her er det peis, sittegrupper og bordtennisbord. Allrommet er også anvendelig som kafé på fester og markeder.
 
Av Rigmor Haugen Jensen

Lillehammer Steinerskole, Heimtunvegen 36, 2608 Lillehammer. Tel: 61 25 83 46, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.