Metode

lekehusSteinerskolen er etter sin idè en 12-årig allmenndannende enhetsskole åpen for alle. Læreplanen er godkjent av offentlige myndigheter, og er for
skolens elever likestilt med den offtentlige skoles lærerplan med henblikk på overgang til andre skoleslag. Skolen er eksamensfri og benytter vitnesbyrdresultater i stedet for karakterer. Den enkelte skole eier og forvalter seg selv og drives av foreldre og lærere i felleskap – det står ingen organisasjon eller interessegruppering bakom. Det er først og fremst ved undervisningsmetoden at skolen skiller seg ut fra andre skoler.
I det følgende skal vi kort ta for oss noen sider ved denne.

Det ”talte ord”

Et fremtredende særpreg ved Steinerskolen er den vekt som det legges på ”det talte ord”: All formidling av lærerstoffet baserer seg, uansett klassetrinn og fag, på lærerens muntlige fremstilling.
Denne måten å undervise på overflødiggjør for en stor del bruken av lærebøker. Elevene har tekstsamlinger i morsmål og fremmedspråk, og de lærer etterhvert å ta seg frem i og bruke oppslagsverk og faglitteratur som supplement til lærerens utlegninger, men utover dette benyttes trykte lærebøker i svært liten grad.
Hva vinnes så ved en slik metode? Først og fremst en levende og direkte undervisningssituasjon der læreren hele tiden har mulighet til å forme stoffet etter de spørsmål, tanker og behov som lever i klassen. En livfull muntlig fremstilling åpner dessuten for at elever med svært ulik begavelse kan følge med i og engasjere seg i samme stoff.

Arbeidsboken

Etter lærerens presentasjon av undervisningsstoffet følger elevenes individuelle bearbeidelse av det samme. Hvordan bearbeidelsen skjer, vil avhenge av alder, innsikt og modenhet, men arbeidsboken inntar på alle trinn en helt sentral plass i denne prosessen.
Her ”oppsummeres” undervisningsstoffet jevnlig i tekst og tegning, og den vil senere brukes som lesebok i forbindelse med repetisjon. I en viss forstand kan en si at elevene lager sine egne lærebøker. Boken skal imidlertid ikke kun være en nøytral avbilding av undervisningen, men skal gjenspeile elevenes egne opplevelser og personlige uttrykk. Den blir etterhvert både redskap og et uttrykk for elevens individualisering av lærestoffet.

Det kunstneriske element

Lærerstoffet kan også bearbeides på andre måter, f.eks. gjennom maling, sang, teater. Slike ”kunstneriske” aktiviteter vil på ulike klassetrinn ha sine egne timer på timeplanen, men de er også integrert i den almene arbeidsmetoden. De appellerer til barnas kreativitet og skaperevne og åpner for at elevene kan komme i et indre skapende forhold til undervisningsstoffet.

Periodeundervisning

En del fag, og da særlig de såkalte teoretiske fag, undervises i perioder. Denne undervisningen er lagt til skoledagens to første timer som danner en sammenhengende dobbelttime. Her blir ett og samme emne undervist i perioder på 2 til 4 uker. Denne arbeidsmåten gir rom for en konsentrasjon og fordypning som særlig tjener fag som f. eks. historie, geografi, samfunnsfag, natufag osv.

Fagtimer

Ikke alle fag egner seg for periodeundervisning. Der hvor mye dreier seg om å oppøve, vedlikeholde og utvikle rene ferdigheter, som f.eks. i språkfag, gymnastikk, kunstneriske fag og andre, vil den jevne øving være en forutsetning. Slike fag har derfor sine faste ukentlige timer som følger etter periodeundervisnigstimen. Norsk og regning blir etter hvert undervist både i perioder og i egne fagtimer. I periodene fordypes det i nye emner, og nye ferdigheter læres. I fagtimene øves og utvikles ferdighetene.

Lærere

Elevene vil allerede f.o.m. 2. klasse kunne bli undervist av flere lærere, men det faste punkt er klasselæreren som fører klassen fra 2. til 7. klasse eller 10. klasse – så sant dette er mulig. Som regel er det klasselæreren som gir all periodeundervisning. F.o.m. 8. klasse, hvor det rent faglige kommer mer i forgrunnen enn tidligere, overtas periodene ofte av faglærere.

Skoledagen

Normalt er vi mest opplagte og våkne den første delen av dagen. Da er det lettest å nyte godt av nye opplevelser og tanker. Periodeundervisningen med sine mer teoretiske fag er derfor lagt til denne delen av dagen. Deretter kommer de ulike fagtimer, gjerne språktimer først; der det mer enn å oppfatte bilder og tanker gjelder å oppøve språkfølelsen og stadig repetere og variere det en allerede har lært seg. Skoledagens siste timer, da en viss ettermiddagstretthet setter inn, benyttes hovedsakelig til rene ferdighetsøvelser som kan ha en oppfriskende virkning; maling, håndarbeid, musikk, gymnastikk, sløyd osv. Skoledagen får dermed som helhet en rytme som en kunne karakterisere med ordparene: opplevelse – handling/innånding – utånding.

I skoledagens rytme kommer et, for Steinerskolen, grunnleggende pedagogisk aspekt til syne: nemlig at undervisning skal omfatte og likestille alle deler av mennesket: Hodet er ikke viktigere enn hånden – eller omvendt. Undervisningen skal henvende seg til og omfatte både tanke, følelse og vilje; både hode, hjerte og lemmer. Dette kommer også til syne i læreplanen hvor praktiske, kunstneriske og teoretiske fag er viet like stor plass – også på de øverste klassetrinn.

Læreplanen

Til grunn for steinerpedagogikken ligger det antroposofiske menneskebildet. Her er det gjort forsøk på å beskrive det som er egenartet for ulike utviklingsfaser som barnet gjennomgår på veien frem mot å bli et voksent individ.

Læreplanen er et forsøk på å finne frem til det undervisningstoff og den undervisningsmetode som best svarer til utviklingsfasenes fysiske og sjelige behov. Det enkelte fag blir her mer å betrakte som middel enn som mål: Hovedintensjonen med undervisingen i et fag er ikke først og fremst å formidle en gitt mengde kunnskap, men å forsøke å realisere det oppdragende og utviklende potensiale som ligger i faget.

Av Arne Brekke

Les mer om Steinerpedagogikken på hjemmesidene til Forbundet Steinerskolene i Norge

Lillehammer Steinerskole, Heimtunvegen 36, 2608 Lillehammer. Tel: 61 25 83 46, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.